mandag, januar 17, 2011

Å bli satt (ein) pris på

Eg rydder litt i papir som har hopa seg opp, og på ein konvolutt hadde eg rabla ned fire døme på kva heilt bestemte personar eg var verd akkurat den dagen. Dagen var 16. november, og det veit eg fordi fleire av tiltaka er knytt til at Studentparlamentet sa ja til at Det teologiske fakultetet fortsatt har grunn til å eksistere.

Dagen dette var oppe i parlamentet, blei eg nemleg skjenka så mange reelle og imaginære gåver at eg på eit tidspunkt begynte å skrive dei ned, i von om at dei i sum kunne fortelle meg ikkje berre "because I'm worth it", men meir nøyaktig kva eg er "worth".

Døme a:
Min gode venn Josh hadde opprensking i mynt-haugen sin. Eller, han fann ut at den beste måten å kvitte seg med mynthaugen sin, var å dytte den over på meg. Visstnok så eg kunne ta taxi heim, så vidt eg minnest. Eg gjekk heile vegen heim, og kom heim med følgande skatt:
*1,2 litauiske lita
*2 Pence
*1 NSB-polett
*141 kroner, i all hovudsak i einkrones-mynter.

Eg bør for ordens skuld legge til at eg i parentes har skrive "vin og middag", som for å markere at eg åpenbart er verd meir enn dei ca 150 kronene han kvitta seg med. Utsøkt kyllingeitelleranna med ein ikkje fullt så utsøkt vin havna også i rekneskapen for den dagen. I ettertid angrer eg på at eg ikkje tok drosje - tenk så kult å betale turen i kronestykker og med eit smil spørre om han tilfeldigvis kan ta dei siste fire kronene i Litas!

Døme b:
Denne gåva er høgst imaginær, og blei uttrykt til meg av ein særs lukkeleg mann som i eit innfall meinte det var min lille innsats aleine som hadde fått parlamentet til å gå mot sin eigen leiar. I løpet av dei sju minutta eg telefonisk gjorde greie for han kva som hadde skjedd i parlamentssalen, fekk eg melding om at eg hadde gjort meg fortent til
*1 halvliter
*1 gigantbukett (!) med tulipanar og
*1 kasse lettøl

Eg har sjølvsagt notert meg bak øyret at eg i edruskapens namn ikkje gjorde meg fortent til meir enn ein halv liter alkoholhaldig drykk, og set det på konto for at vedkommande truleg har fått med seg at eg har fortid i ei rørsle som har utforma slike plakatar:
(Det bør her leggast til at dei foreldra mine som sørga for mitt opphav i nemnde RØRSLA sjølv har kombinert dans med foredling av frukt og bær, så eg trur ingen skal behøve å ta det heile for alvorleg.)

Døme c:
Ein av mine medsoldatar meinte eg var verd
*1 pepsi og
*litt barsnacks

på Pøbben på Blindern. For ordens skuld bør det kanskje leggast til at vedkommande eigentleg hadde tenkt å spandere ein halvliter på meg, men at eg var så pumpa etter "krigen" at eg igrunnen pent stod over.

Døme d:
Ein av mine kjære sambuarar kom same dag med
*500 kroner
som han plasserte på nattbordet mitt. Riktignok meiner eg å minnest at det ikkje var heilt tilfeldig, altså at han hadde lagt dei der fordi eg hadde lånt dei ut til han. Men dei havna inn i rekneskapen, for om ikkje anna, så var eg verd å betale tilbake til...


Men uansett kor imagniær eller reell ein pris som blei sett på mitt hovud akkurat den dagen, er det denne høgst imagninære gigantbuketten med tulipaner eg kjem til å minnest best... Eg er litt usikker på kor stor ein gigantbukett eigentleg er, men det faktum at det akkurat der og då var det aller, aller beste han kunne komme på av påskjønnelser (og det faktum at eg slepp å ta livet av enda fleire blomer med mine anti-grøne fingre), gjer at blomene skal få bli med meg laaangt inn i framtida.

Ingen kommentarer: