Ting eg har lært av å henge rundt på FN-konferanse

Vel tilbake i Noreg er det på tide å "oppsummere" mine litt under tre døgn som delvis tilstadesverande på Rio+20-toppmøtet. Rett nok var eg i ganske liten grad på sjølve møtet - eg brukte det meste av tida mi på Copacabana, der Norden hadde sine side events, og der hotellrommet eg var så heldig å få overta (då hostellet mitt ikkje var meint for menneske!) også låg. Så i god gamal lær-noko-nytt-kvar-dag-ånd -her kjem eit knippe av tinga eg lærte i dei 73 timane eg var på riosk jord:


- det er ufattelig mange folk over alt
-"international food" betyr burger og pizza på fn'sk
-minnepinner er superpopulært i Brasil. Sjølv om det står Norden på den og den er fyld med rapporter
-du farge-og bokstavkodes ut frå kor viktig du er. Eg er raud O, som betyr at eg er ordinær delegat i ein obervatørgjeng. Trur eg, i alle fall.
-å skrive namnet mitt på arabisk. Fordi Qatar har utstyrt meg med dreieskive
-dei einaste som trakk fram kvinner som naudsynte for å skape eit berekraftig samfunn var Dei sameinte arabiske emiratane og Norden (med eit sterkt atterhald om at eg ikkje var innom alle standane i athletes park)
-folk stresser veldig fordi dei ikkje når alt dei skal rekke og ikkje kjem i kontakt med folk, men at dei likevel ikkje bruker den timen det tek i bussen frå hotella til Rio Centro til å bygge allianser
-at eg blir stum når eg skal drive small talk, og særlig når nokon snakker eit anna språk enn det eg venta å høyre - Sorry, Tarja Halonen. Komplimenten din takkes hjarteleg for, sjølv om eg altså ikkje klarte å seie anna enn "eeh, ja, eeh.." og smile beskjedent
-grunnstega i samba. Takk vere ein Norden-frelst brasilianar som det viste seg at eg var brunare enn (stor siger for meg - sjølv om eg tapte veddemålet).
-at Vatikanet meiner det er viktigare å unngå aborter enn å sikre at mødre og barn overlever fødselen
-at det å vasse på Copacabana kanskje ikkje er det mest gjennomtenkte ein kan finne på ein ettermiddag - når havet stig og bølgene brått er meterhøge. Med mindre du liker å bli dyvåt, då
- at det å bytte ut eit par sko med eit anna fordi du har fått gnagsår fort bare betyr at du får gnagsår andre stader
-kor smittsomt deg er når "alle" har snakka ned forventningene til det endelige sluttdokumentet, og kor lett ein dermed gløymer det som faktisk var bra i det
-den lengste køen med mennesker eg nokon gong har sett førte til Brasils historiske nasjonalmuseum. Aner ikkje kva som skulle skje der, men eg blei glad lell
-strendene i Rio har uttøyings-og treningsapparat som står langs hovudvegen, til gratis bruk for både hobbymosjonister og atleter. Godt brukte var dei og.
-likestilling er hovudnøkkelen når ein skal løyse framtidas utfordringer. Noreg blei ikkje rike fordi vi fant olje, men fordi vi fant på ordninger som fekk kvinnene ut i arbeid, og som sikra at dei kunne vere heltidsarbeidande sjølv med små barn. Og siste påstanden er henta rett ut frå foredraget til sjefen for ein av FN sine forskningsinstitusjoner, i fall du lurte
-Copacabana og Ipanema har kvar sine fortausmønster, slik at du skal vite kor du er (?), og desse mønstra er byen svært stolte av.

Bittelitt blaut etter mitt forsøk på vassing, gitt

Copacabana gjennom bussvinduet. Her også med dei geniale trenings-og uttøyingsgreiene som er langs Rios strender.

Ipanema gjennom bussvinduet ein gråversdag. Men mønsteret er jo kult, då.

Signhild leiker important

Eg har nå debutert i FN-samanheng. Innlegget mitt fann stad på ein av Norden sine side events her i Rio, og temaet var likestilling. Som ein kommentar til paneldebatten mellom Tarja Hallonen, Færøyanes miljøvernminister og ei tøff svensk dame eg aldri heilt fekk med meg kven var (ho var stand-in for Lena Ek, som til liks med Bård Vegar Solhjell og Gro Harlem Bruntland måtte skippe den planlagte paneldeltakinga og kaste seg ut i Rios trafikkork etter at Brasil hadde sendt ut det endelege framlegget til tekst på sluttdokumentet same morgon). For morroskyld og galskap: her er manuset mitt, sånn i fall nokon føler ein trong til å lese det. :)

My name is Signhild Stave Samuelsen, and I am the vise chair person of the Nordic Children and Youth Committee, NORDBUK. NORDBUK is the Nordic Council of Ministers’ advisory and co-ordinating organ for Nordic and international co-operation on issues affecting the young. Since we are a co-operating organ, officials from all the Nordic countries and self-governing areas meet youth representatives from the national youth councils. The main reason why this structure is chosen, is a belief that participation is a core value in developing a better, common future.

When the report Our common future was launched 20 years ago, it pointed out that a sustainable future meant economic development, social justice and environmental maintanance – all important parts of a"development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs."

In all the five Nordic countries, an important political aim is combining these factors. Economic development is a goal, but an important tool to help us reaching it, is a welfare system that provides a somewhat equal distribution of social goods. Equality on the basis of gender, and regardless of religious, ethnical, social and economic positions, is important for reaching the goal.

Our democracies are often regarded as open prosesses. In order for our democracy to be open, we need to remove the obstacles that hinder groups of people from participation. For the NORDBUK, the question of equality thus also include age.

The Nordic model includes the belief that the work for inclusion starts on a early age. Our five countries all score high on the indexes of young people's democratic attitudes. This is not only because democracy and participation are important values in our school systems, but also because the voices of the youth are given the floor in the societies in general. The civil societies are strong in all countries, and the works of NGOs are highly appreciated. Their work is important in the struggle towards sustainability. They provide a platform where children and youth may form their own spare time activities, and where their opinion matters. By providing a platform for participation, they provide help in keeping our democracies alive – and they contribute to renewing them, over and over.

Many of the youth organizations from the Nordic countries that are present here, are for instance meeting this summit with a demand for an ombudsman for future generations, others with requests of a new and binding environmental agreement. Regardless of how one find these suggestions, the negotiations are definitely filled with more engagement and with new perspectives on our common future because of them!

The Nordic countries are not perfect, and we have challenges in our path towards a sustainable future. Since the main focus of the discussion of this side event has been gender equality, I would like to share an example for an obcious challenge. In 2011, the Norwegain Social Research launched an analysis based on a nordic youth survey financed by NORDBUK. Among the interesting findings in the survey, was the fact that approximately 50% of all Nordic boys believe that men are better leaders than women – despite the fact that the young men in the survey were born long after Vigdis Finnbogadottir became the worlds first female president and Gro Harlem Bruntland's milestone of «woman government»...

With a model that is aiming to find a social justice for the members of state, and that values the work of the civil society, the Nordic countries have found a way that we believe is sustainable, especially because it asks for all members' equal participation. From our side, NORDBUK are one of the biggest providers of financial support for pan-Nordic youth organizations. And we are doing so because it is a way of empowering our societys biggest fund: the future.

Min barndoms eventyrland

Bestefar hadde vore sjømann, og fruktbåter var innimellom greia. Min barndoms eventyrverden handla derfor like mykje om Brasil, Japan, Filippinene og sør-Afrika som om den norske fjellheimen. Ein av bestefars favorittbyer var Rio de Janeiro, og eg har høyrt mykje om Copacabana. I mitt hovud skulle denne staden vere ei blanding av Kardemommeby og Listastrendene. Etter eit døgn her slår eg fast: eg trur eventyrverda var den finaste! :)