Delikatesse eller udyr? Jotakk, begge deler

Foto: janovebrenden.no

Eg tilhøyrer den priviligerte gruppa menneske med skalldyrallergi. Allergien har blitt gradvis verre dei seinare åra, og eg har i dag innsett at eg er ekstremt allergisk. Mot noko av det beste eg kan tenke meg. Joda, skal det vere, skal det vere.

Vi hadde sommerfest på jobb i går. Med reker, ost, kvitvin og gode folk. Allereie då døra til matsalen blei opna, kjende eg at det snøra seg så saman i systemet mitt at eg igrunnen gjekk rett ut og kasta i meg ein tablett. Då skjer det morsomme: kroppen min iverkset to svært paradoksale handlingsmønstre. Hjartet banker i 190, og adrenalinet pumper som gal - samstundes som eg blir trøttere og trøttere og kroppen er i ferd med å koble ut alle organ som ikkje er nødvendige. Inklusive den delen av hjernen som styrer tanker og snakkeverktøy. Resultat: eg snøvler meir enn etter ein liter vodka, og kan ikkje hugse kva første delen av setninga var i det eg begynner på siste del. Det blei tidlig heim, ei urolig natt og ein dag i dag der eg helst skulle ha krype under dyna og venta til alt ville gå over. Men det kan eg ikkje. Så eg held meg våken, mens kroppen veksler mellom å late som om den har feber og magevondt og eg har ein "generelt nedsatt allmenntilstand". Og eg har ikkje eingong fått i meg skalldyr - mind you! Rett nok har eg reagert på skalldyr også tidligere, men dette tok jo heilt av. Jaja.

Dei siste 3 timane har eg sitte og lata som eg har jobba. Les: eg har skrive ut 6 ark. Og laga eit ark til som eg har skrive ut i 4 eks. Og så har eg sove litt føre maskinen til min kjære venn Brusselfareren. Takk for lånet, Josh!

Men nå har eg forhåpentligvis snart mobilisert såpass til krefter at eg kan gripe helga. Studiesirkler wtf!

Eit eventyr eller tre

I morgon starter eit møte eg har gled-grua meg til ei tid: det aller siste møtet i eit fantastisk prosjekt kalla Locademia. Locademia står for Local academia, og har som mål å spreie studiesirkelmetoden i verda - i første omgang til Polen og Litauen. (Og til nye grupper i Noreg og Sverige) Eg gler meg til å få endelege oppdateringar i morgon på korleis prosjektet har vore. Prosjektet har også fått på plass si eiga heimeside, og den mellombelse versjonen kan du sjå her. (Etterkvart blir ho å finne på locademia.net og).

Den litauiske partnaren, Socinvest, står for tida høgt på lista over institusjonar som driv med kule ting. Kule, ikkje fordi dei primært er hippe, men fordi dei betyr noko. Dei er, om eg har forstått det riktig, ei slags mellomting mellom interesseorganisasjon og pr-byrå, og har bidratt til organisering av arbeidarar, filmfestival, homoteater, nullvisjon og mykje meir. Du skal jammen få sjekke ut sjølv, her. Eg drøymer på ingen måte om at det skal etablerast noko tilsvarande her til lands (det ser eg ikkje at vi har noko behov for), men slik eg kjenner det litauiske samfunnet, framstår det som om desse har klart å ikkje berre sjå eit behov som finst i nasjonen - men også å finne ein måte å lage løysinger til beste for fellesskapet.

Og apropos det beste for fellesskapet, så har dei også laga denne søøøøte videoen. Deira 3 kilo med kitt har virkeleg smelta meg, kjenner eg..

---
"We". Noa. Now 2002