Å planlegge - og å replanlegge

Eg skulle til Heidelberg neste semester. Eg skulle ned dit for å pusle litt med masteroppgåva, og for å ta eit emne. Lære tysk, drikke øl, leve studenterlivet på bortebane og kjenne meg fri.

Men så blei eg utsett for gruppepress. Massivt sådan. Så sterkt at eg gav etter og søkte jobben. Og fekk han.

Så brått skal eg ikkje vere tysklandsstudine likevel. Brått skal eg i staden smykke meg med tittelen Generalsekretær i ein ti månaders tid medan den noverande er ute i fødselspermisjon. Og eg kjenner at det igrunnen er veldig kjekt. Eg gler meg.

Skjerpings

For bare noen dager siden vurderte eg å overtale Senterungdommen til å melde seg inn i LYMEC. Heldigvis at det blei med tanken. For kva foreslår LYMEC på General Assembly i European Youth Forum? Jo, å ikkje lenger kreve at høgere utdanning skal vere gratis. Sukk og stønn. Og takk og lov at folk hadde vettet i behold og fekk røysta det ned!