tirsdag, juni 30, 2009

Oppdatering

Joda, her var det oppdatert gitt. Og sidan eg i profesjonell samanheng oppsummerer eit halvår, kan eg jo oppsummere dei siste fjorten dagene.

Sidan sist har eg
*flytta
*fått ny jobb og gitt frå meg nøklene til dei to andre
*vore på American Festival
*ønska at eg kunne bu i Lista-sommeren til evig tid heilt uhorveleg mange gonger
*blitt singel igjen (og eg er veldig fornøyd med det, om nokon skulle lure)
*fått masse skattepenger
*brukt nesten like masse skattepenger
*brukt under 10 minutt frå eg gjekk inn på ein HM til eg gjekk ut med 6 plagg. Køståing foran prøverom og kassa tok det meste av tida. (Eg ELSKER effektive shoppingrunder!)
*tatt bilder til ungdomsbrosjyra
*sitte timesvis og rent vekk på kontoret - med dertilhøyrande kontraproduktivitet
*bada på Bausje
*nesten blitt brun
*skaffa meg diktafon - endeleg
*høyrt massemassemasse på Maja sin musikk. Anbefales, særleg for andre kontorrotter i denne varmen!

søndag, juni 14, 2009

Dei små fortellingane si tid

Eg har høyrt at dei store fortellingane si tid er forbi. Og eg kjenner at eg igrunnen er veldig glad til. For er det mogleg å skrive ei stor og epokevendande fortelling i dag? Alle dei store historiane er jo (tilsynelatande) skrive. Kjærleikshistoriene kan ikkje overgå Romeo og Julie, ingen lyg betre enn Peer Gynt og lite kan ryste eit samfunn slik Et Dukkehjem kunne. For å nemne noko.

Nettopp derfor vil eg slå eit slag for dei SMÅ fortellingene. Kvardagshistoriene. Eller, som NRK har kalla dei: postkorta frå livet. 

Eg skulle bruke denne kvelden til å rydde og pakke flyttelass. Men før eg visste ordet av det, hadde eg brukt masse tid på postkortsurfing i staden. Mens eg lytta til postkortsonger. Fordi dei små historiene kan vere vel så skjellsettande. Som den om Asbjørn, til dømes.

---
Skrinet. Hellbillies. Postkort fra livet. 2008

lørdag, juni 06, 2009

Nynorskpartiet


Partiet over alle parti har gått inn for ekte språkleg rettferd: i den trykte utgåva av partiprogrammet blir annakvart kapittel på bokmål og annakvart på nynorsk. Og om ein vil ha programmet utelukkande på si målform, er det berre å laste ned. Hurra!

--
Speak the Word. Tracy Chapman. Telling Stories.

fredag, juni 05, 2009

Tidlig krøkes?

Ei venninne av meg fortalde meg i går om at ho i sin spede ungdom hadde fått utdelt kondomer på møte i Røde Kors. Dagen etter kommenterte ho dette i klasserommet, læraren blei heilt frå seg. Dette er rett nok nokre år sidan, men eg kjenner meg ganske sikker på at reaksjonen fort kunne blitt den samme frå ein del lærarar i dag.

Episoden starta ein lang diskusjon oss imellom. For kva er eigentleg det rette i ein slik situasjon? Er det slik at ein oppmoder ungdom (som i dette tilfellet hadde i alle fall 3, om ikkje fleire, år att til dei var over den seksuelle lågalderen) til å ha sex ved å gi dei kondomer? Eller er det slik at ein bidreg til normalisering av prevensjon - og slik bidreg til betre seksuell helse?

Eg held ein knapp på at det å normalisere kondomar kan bidra til ei auka openheit rundt sex, som igjen kan bidra til at ungdommane blir tryggare på sine eigne grenser, og dermed ikkje hopper til køys med mindre dei er klar for det. Kva trur du?

onsdag, juni 03, 2009

Eksamensmarerittet og kreftene du ikkje veit du har før du treng dei


Illustrasjonsbilde av lesesalspulten min tatt ca 12 timer før marerittet inntraff.

Det er rart korleis det vert, uansett kor godt ein planlegger ting, og uansett kor god tid ein har brukt på ting, ender det opp med å ferdigstilles i siste sekund. Særleg gjeld det meg, trur eg, og særlegsærleg gjeld det når eg har eksamen. (Og ja, det skal stå "når" og ikkje "då". Kvar gong når og den gong da, remember?)

Hos meg gjeld prinsippet "ingen heimeeksamen uten våkenatt siste natta". Det har vist seg at uansett kor mange dagar eg har til rådvelde, ender eg opp med at siste natta tilbringes føre datamaskinen med enorme mengder bøker, mykje kaffi, mykje tid, mange liter cola light, mykje sukkerholdige varer - og hyppige dopauser. Og heldigvis ein god del skriving.

Natt til i går blei atter eit sånn natt. Eg hadde skrive kring 1300 ord (av 3000-4000) før eg drog heim for å ha skrivenatt, men hadde, for første gong på veldig lenge ganske god kontroll på KVA eg ville ha på papiret. Då klokka var ti over halv åtte på morgonen og sola tok turen inn gjennom vinduet igjen, og eg kjende eg var godt fornøyd med mine då 3600-og-nokre ord. Skulle skrive to setninger til, legge meg nokre timer og så stikke på Blindern for å printe ut og lese gjennom.

Så låser maskinen seg. Totalt. Det er bare ein ting å gjere: skru den av og starte på nytt. "Jaja, det er vel ikkje meir enn maks eit kvarters skriving den ikkje har tatt vare på", tenkte eg. Heldigvis var trongen til å sjekke kor mykje eg måtte skrive på nytt større enn trongen til å legge meg umiddelbart. For då eg åpna fila att, sette maskinen igang ein såkalla recovery-prosess. Og det einaste fila den gjenoppretta fila inneholdt, var dei 1300 orda som var å finne på fila før ei satt oppe heile natta.

Eg kjende eg hadde to ting eg kunne gjere: (1) legge meg ned og grine og slå til noko rundt meg så hardt at eg fekk vondt i armen eller (2) berre jobbe vidare ut frå det eg hadde. Eg skal innrømme at det var scenario 1 som frista mest. Men samstundes kjende eg at det faktisk var heilt uaktuelt å gjere - eg hadde jo 7 timer på meg til eg måtte levere, og det MÅTTE jo bare gå. Så eg kasta meg rundt og byrja skrive. Problemet var heile vegen at eg ikkje ante om eg hadde skrive det tidlegare i den innleverte teksten, eller om eg hadde skrive det i det som blei "kasta", men eg måtte bare skrive og skrive. Men aldri har det vore så enkelt, for eg hadde jo kanonpeil på kor ting skulle vere. På eit eller anna vis gjekk det toleg. Eg fekk både korrekturlese og sjekka somme kjelder før eg leverte, berre 10 min for seint (men med fantastiske TF gjekk det heilt ok).

Har lese gjennom oppgaven nå i dag, og joda, det er ikkje alt som heng saman, og det er dessverre slik at nokre av poenga eg refererer til har falt ut. Men pytt, den er levert og eg trur eg tør spå at eg i alle fall står på denne, sjølv om eg nok ikkje svarer 100 % på oppgava.

Men eg må ærleg innrømme at eg stussa veldig på kor eg klarte å hente desse kreftene til å gjennomføre frå. Eg hadde sove minimalt natta før, og 2 x 20 min i løpet av natta, og likevel var eg heilt lys våken frå eg oppdaga at eg ikkje hadde teksten og til den var godt og vel levert. Og vel kan noko av det sjølvsagt plasseres på konto for at må ha gått enorme mengder oppkvikkande koffein gjennom kroppen min, og det kan saktens vere ein faktor i forklaringa - men heile sanninga ligg ikkje der. Ganske langt derifrå. Derimot er det noko med at vi menneske er skapt med eit enormt "reservebatteri" - dei gongene det er absolutt nødvendig, får vi til å kaste oss rundt og bruke desse kreftene vi tapper frå reservene. Det er dette "batteriet" som gjer at ein klarer å kaste seg rundt og gjennomføre både helvetesveka i militæret og heimeeksamener sjølv etter at ein under normale omstende ville gitt opp.

Etter ein spasertur til Majorstua, tok eg trikken heim for å fores igjen, og kom på den lure ideen at eg skulle legge meg på sofaen og sjå film berre for å slappe av, før eg skulle på Rådhuset for å drikke sjampis og spise kanapear med Fabian - nærmere bestemt det fantastiske feire Barne- og Ungdomsrådet i Oslo sitt 25-års jubileum. Men eit eller anna tidspunkt mot slutten av Jane Austen Book Club sovna eg av utmattelse - og vakna først i det tilstelninga var i ferd med å ta slutt. Så mykje for at eg blei solbrent på laurdag i mitt forsøk på å få litt farge på meg før eg tok på den grøne kjolen eg hadde tenkt å ha på meg, liksom.



---
Tired. Thom Hell. I love you

mandag, juni 01, 2009

Ei likning ein andre pinsedag


Vivaldis fire årstider + 3 liter vatn + mange pauser + store mengder kaffi + 2 liter cola + 3000 ord + markeringstusj + Red Bull + mat + sjokolade + midtausten, bosnia og faith based diplomacy = levering av heimeeksamen seinast om 22 timar.

Eg kjenner eg tykkjer frykteleg synd på meg sjølv...

----
Winter: Largo. Vanessa Mae. Vivaldi: The Original Four Seasons. 1998.