fredag, mai 22, 2009

Så definitivt ikkje min dag..

Eg sit akkurat nå i Brussels, på eit fantastisk hotellrom på Luxemburg. Skal tilbringe helga på møte i European Youth Forums arbeidsgruppe om menneskerettar (også kjend som YFJ HRWG for dei veldig innvidde). Men det kjennes som eit lite under at eg i det heile er her.

Før eg forklarer kvifor, bør eg seie at eg er eit slikt menneske som liker å vere ute i god tid. Eg pleier derfor å seie til meg sjølv at eit fly som går 1145 går 11, slik at eg har ein god buffer in case of emergency. Problemet var at flyet mitt skulle gå 12, og seinaste check-in var 11 - og eg hadde sagt "12" til meg sjølv. Eg tok derfor utgangspunkt i at eg hadde litt god tid. Akk sann.

Av "ulike årsaker" fekk eg ikkje heilt til å stå opp 930, slik eg hadde tenkt. Men då klokka var nokre minutt over 10 var eg ferdigdusja og i fullt firsprang ut mot t-banen, fullt bestemt på å nå ein bestemt bane. Eg skal først krysse trikkesporene til 13-trikken, deretter springe over tilbringerveien til ring 3. Alt vel så langt. Inntil eg oppdager at det er ein 13-trikk på veg mot meg, og eg bestemmer meg for å løpe over skinnene før den nærmer seg, slik at eg kan klare å slippe å bli ståande, og dermed nå over veien på grønt lys - og t-banen. Joda.

For brått ligg eg langflat i trikkeskinnene. Hjulet på min fantastiske lille koffert har satt seg fast i skinnene, og der låg eg. Møkkete og full av skrubbsår på både hender og føtter var det bare å traske i veg - for å konstatere at banen var gått før eg kom på perrongen.





Så eg måtte bare vente på neste. Og dermed rakk eg ikkje 10:30-flytoget. Flytoget bruker minst 19 min frå Gardermoen til Oslo S - med andre ord var neste flytog, 10:45, garantert for seint inne til siste check in klokka 11.

Kva gjer ein då? Jo, ein ringer pappaen sin. Sender passordet til eposten på sms og smiler pent til verdas beste pappa og spør om han kan logge seg inn på eposten, finne check-in-eposten frå flyselskapet og sjekke meg inn over nett. Snille, snille pappaen min gjer som han blir bedt om. Problemet er bare at sida meddeler "vennligst vent" i intet mindre enn 20 minutt.

Eg sit på flytoget og funderer på kva i helsike eg skal finne på å gjere om eg ikkje kjem med flyet. Om eg må prøve å grine meg til plass, eller om eg må finne på noko anna. Heldigvis slepp eg ta til tårene - dama bak innsjekken på Gardermoen seier at eg får lov til å vere med flyet, men også at eg allereie er sjekka inn!

Vel installert på flyet viser det seg at det er tomt for mat, eg kan velge mellom øl, brus og chips. Tænkjuverrimøtsj, eg hadde ikkje tid til å spise frokosten eg hadde tenkt å spise på Gardermoen. I det eg går ut av flyet kjenner eg at mitt venstre kne liker forholda SVÆRT dårlig. Det har ikkje vore godt på mange år, men nå har det fått seg ein real trøkk, og deretter fått gleden av å sitte stille. Det er med andre ord meint til å gå gale.

Men eg kom meg nå fram til slutt, og fekk meg frukost sånn lenge etter lunsjtid ein gong. Og kjenner at eg saktens skal klare å hinke meg fram i nokre dager.



----
Eg gjenopptar forsøket med å finne ein passande song til kvart eit innlegg, og derfor:

Soundtrack: Møkkamann. DumDumBoys. Sus 1996.

1 kommentar:

Alletinde sa...

Stakkars lille kvinnemenneske! :) Godt du kom med flyet. Du vet, det ordner seg somregel for snille jenter.

Håper helsa "lager seg", som du pleier å si.