
Men i går tok eg mot til meg. I går fann eg omsider ei vanntett unnskuldning. Det er nå overstått, og eg kan lykkeleg rapportere at opplevinga stod til forventningene. Og vel så det.
Eg har ENDELEG vore på shopping hos den sagnomsuste kjeden Adéle. Som med sine totalt utdaterte parykker og dertilhøyrande klede påfører einkvar (tilfeldig) forbipasserande lengsel etter ein dag å tørre å utforske butikken på eiga hand. Etter å ha ei unnskuldning god nok til å kunne kjøpe seg mot.
Servicen var upåklageleg – heile eit kvarter før stengetid stod innehavaren (ho gav i alle fall inntrykk av å vere det) klar med jakka på, og oppgjort kasse, men med salgsinstinktet klart. Bare 4 minutt etterpå var eg den lykkelege eigar av ei svart bomullsstrikkejakke i størrelse 40 (eller blei det 42?). Drog kortet, og prisen tyder på kvalitet, den var i alle fall stiv og fin.
Til de som aldri heilt har klart å ta mot til dykk og utforske denne Osloperla, kan det rapporteres om at ho ser akkurat like herleg lite moderne ut på innsida som ein kan få inntrykk av når ein skuer butikken frå utsida.
Og svært lykkeleg vandra eg frå Sagene til Torshov mens eg håpte at absolutt alle eg trefte på min veg ville legge merke til den fantastiske plastposen min, den med det flotte bodskapet «alltid Adéle nytt». Rett nok skal eg ikkje beholde jakka sjølv (den skal fungere som accessoair på mi vakre bestemor), men posen min, den får du aldri! Ikkje eingong du, Alexander, sjølv om eg sjølvsagt er veldig lei meg for at eg tok jomfruturen utan deg!
1 kommentar:
Fantastisk at det er flere Adelé-entusiaster der ute! Jeg tok bilde av solbrillene de hadde på dukkene til påske ifjor. http://www.flickr.com/photos/torisamoris/2344327258/in/photostream/
Fint at det finnes slike butikker, er det ikke?
Legg inn en kommentar