Svenske medier melder at svenske Centerpartiets Riksdagsrepresentant Fredrick Federley har blitt slått ned utenfor sitt eget hjem i kveld. Vitner forteller at gjerningsmennene ventet på ham, og fordi han ble frastjålet lommeboka, etterforskes det som et ran.
Dette er ikke første gangen Fredrick har blitt utsatt for vold, og tidligere har det vært koblet til hans legning. Mannen er kontroversiell, kanskje mest fordi han er så kompromissløs i henhold til sin egen identitet. Takk og lov for det. Han passer nemlig ikke helt inn i bildet av hvordan en Riksdagsrepresentant skal være: Han er ikke bare åpen om sin homofile legning, han har introdusert Sverige for sitt drag-alter ego Ursula i beste sendetid på SVT og var den eneste riksdagsrepresentanten som ville innrømme å ha brukt narkotika. Det kan også nevnes at han er den mest pro-israelske jeg kjenner (og jeg er fra Sørlandet og i slekt med halve "med Israel for fred"!) - i bursdagsgave for noen år siden ville han igrunnen bare ha penger til den israelske hæren... Politisk tør han gripe fatt i saker andre ikke tør røre, kanskje nettopp fordi han "kan".
Men kontroversiell eller ikke - det finnes ingen unnskyldning mot å bruke vold! Fredricks venninne Camilla skriver på sin blogg om en episode hvor Fredrick fikk beskjed om å ikke benytte seg av kollektivtransport hjem den dagen - fordi det pågikk demonstrasjoner som i skarpe ordelag rettet skytsen mot Fredrick. Säpo fryktet derfor at hans eventuelle tilstedeværelse kunne bety at verbal skyts ble fysisk skyts.
Det burde være helt unødvendig for et "menig" parlamentsmedlem å måtte vurdere livvakt i et demokratisk samfunn. Derfor er det viktig at vi som samfunn jobber for å komme hatet og volden til livs - og gjør det mulig for alle å være seg selv. Fullt og helt.
Politisk står vi så langt fra hverandre som man kan komme innen søsterpartier (søstre som for tiden kanskje er mer søstre enn venner..), men jeg unner virkelig Fredrick å komme inn i Riksdagen igjen, og jeg unner Sverige å få han inn der igjen, for han trengs. Både som den rebellen han av og til er, og som et bevis på at man kan være den man er, uansett.
God bedring, Fredrick! Måtte du komme deg på beina igjen fort!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar