Eg sit på lesesalen og prøver febrilsk å konsentrere meg. Men noko i meg finn alltid tilbake til DamnYouAutocorrect når eg minst treng det. Så eg vurderer å revudere mi lyst på iPhone, og eg får ikkje gjort noko av det eg skal medan eg sit her og prøver hardt å svelge latterbrølene mine. Trur dei andre som sit her snart omtaler meg som "ho gale dama i hjørnet. Du veit, ho med dei rare lydene. Ho som høyres ut som om ho er iferd med å døy. Trur sikkert ho sit der og grin. Eller så mister ho pusten. Eller noko".
Dei skulle bare visst at det eg gjer, er å lese samtaler som denne:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar